Koriander er mest kjent for de friske bladene, som deler matelskere i ivrige fans og like ivrige motstandere. Men planten gir også et krydder som langt flere liker: korianderfrø. Disse små, beige kulene med duft av appelsin, sitron og tre smaksetter grønnsaker à la grecque, karriretter, syltede grønnsaker og til og med enkelte øltyper. I denne guiden går vi gjennom helsefordelene ved korianderfrø, særlig for fordøyelsen, smaken og forskjellen fra bladene, før vi går ut på kjøkkenet og i kjøkkenhagen.
Hva er egentlig korianderfrø?
Koriander (Coriandrum sativum) er en ettårig plante i skjermplantefamilien, som gulrot, persille, fennikel, karve og spisskummen. Det vi kaller «frø», er egentlig plantens tørkede frukter: små, riflete kuler på 3 til 5 mm som deler seg i to halvdeler når de knuses.
Koriander kommer opprinnelig fra området rundt Middelhavet og Midtøsten og er et av de eldste kjente krydderne: det er funnet frø i Tutankhamons grav i Egypt. Romerne spredte den over hele Europa. I dag er India klart største produsent og forbruker, foran Marokko, Russland, Ukraina, Bulgaria og Canada.
Hvordan smaker korianderfrø?
Korianderfrø har en mild, varm og lett søtlig smak, med tydelige toner av appelsin og sitron, et hint av blomster og en treaktig bunn, nesten som hasselnøtt når de ristes. De er verken sterke eller bitre. Aromaen kommer først og fremst fra linalool, et aromastoff som også finnes i lavendel og sitrusskall, og som utgjør størstedelen av den eteriske oljen.
Det er denne milde og fruktige karakteren som gjør dem så enkle å bruke: de passer like godt til grønnsaker og fisk som til kjøtt, brød og til og med enkelte desserter.
Koriander: frø eller blader, hva er forskjellen?
Bladene og frøene kommer fra samme plante, men har nesten ingenting til felles på kjøkkenet. De friske bladene har en frisk, urteaktig og sitronaktig smak som noen synes smaker «såpe». Det finnes en forklaring på dette: inntrykket skal komme fra stoffer som kalles aldehyder, som finnes i bladene, men ikke i frøene, og fra en genetisk følsomhet hos enkelte for disse stoffene. Gode nyheter for dem som misliker fersk koriander: de liker ofte frøene.
| Del | Smak | Bruk | Holdbarhet |
|---|---|---|---|
| Frø | Mild, sitrus, treaktig | Grønnsaker à la grecque, karriretter, marinader, syltede grønnsaker, brød | 1 til 2 år hele |
| Blader | Frisk, urteaktig, sitronaktig, av og til «såpeaktig» | Salater, guacamole, supper, asiatiske og meksikanske retter | Noen dager i kjøleskapet |
| Røtter | Intens, mellom blad og frø | Karripasta, thailandsk mat | Noen dager i kjøleskapet |
De to kan altså ikke byttes om: du erstatter ikke en skje frø med blader, eller omvendt.
Helsefordelene ved korianderfrø
Korianderfrø har vært brukt i tradisjonell medisin siden antikken, både i Europa og i India, særlig for fordøyelsen. De inneholder eteriske oljer, fiber og antioksidante forbindelser. I laboratoriet og i dyreforsøk har ekstrakter vist antioksidante og antibakterielle effekter, og en mulig innvirkning på blodsukker og kolesterol. Hos mennesker er studiene fortsatt få og små. Husk at det i EU/EØS ikke er godkjent noen helsepåstander for koriander.
Korianderfrø og fordøyelse
Dette er den eldste og best kjente bruken. I likhet med slektningene spisskummen, fennikel og karve regnes koriander som et karminativt krydder: det skal kunne bidra til å dempe oppblåsthet, luft i magen og små kramper etter måltidet. I Tyskland anerkjente for øvrig ekspertkommisjonen som vurderte medisinplanter, Kommisjon E, bruken av korianderfrukt ved lette fordøyelsesplager og nedsatt matlyst. Moderne kliniske bevis er fortsatt begrenset, men en kopp te etter et stort måltid er en hyggelig vane og ufarlig for de fleste.
Te av korianderfrø
Varm og lett sitronaktig: te av korianderfrø er en enkel urtete for fordøyelsen.
Til 1 kopp:
- 1 ts korianderfrø
- 2,5 dl vann
- Valgfritt: noen fennikelfrø, en tynn skive ingefær, en sitronskive eller 1 ts honning
Slik gjør du: knus frøene lett i en morter eller med flatsiden av en kniv for å frigjøre aromaen. Hell det nesten kokende vannet over, legg på lokk og la det trekke i 10 minutter. Sil og drikk lunkent, helst etter måltidet. En til to kopper om dagen er nok.
Hvordan bruke korianderfrø?
Korianderfrø kan brukes på tre måter:
- Hele, i kokevæske, marinader, kraft, syltelake og grønnsaker à la grecque. De gir smak langsomt og er fortsatt gode å tygge på.
- Grovknust i morter, på ovnsbakte gulrøtter, fisk, grillet kjøtt eller i brøddeig.
- Malt, i karriretter, tagine, supper, sauser og krydderblandinger som garam masala, ras el hanout og harissa.
Siden de er milde, kan du bruke mer enn av andre krydder: en til to teskjeer til en rett for fire personer er en vanlig mengde. De passer særlig godt til spisskummen, ingefær, hvitløk, sitron, appelsin, gulrot, blomkål, sopp, lam, svin og laks.
Ristede korianderfrø
Dette er trikset som forandrer alt: tørrrist frøene før du bruker dem. Varmen frigjør de eteriske oljene og gir toner av hasselnøtt og ristet sitrus.
- Varm opp en panne uten fett på middels varme.
- Hell i frøene og rør hele tiden i 1 til 2 minutter.
- Så snart de blir lett gylne og dufter kraftig, heller du dem over på en tallerken for å stoppe ristingen. Pass på, de brenner seg fort og blir da bitre.
- La dem avkjøles, og bruk dem hele, grovknuste eller malte.
Ristede korianderfrø er deilige drysset over ovnsbakte grønnsaker, gulrotsuppe, hummus eller linsesalat.
Malte eller hele korianderfrø?
Vårt råd: kjøp hele frø og mal dem i siste liten, i morter eller kaffekvern. Hele frø holder på aromaen i ett til to år. Malte frø mister mye av aromaen i løpet av noen måneder, fordi de eteriske oljene fordamper raskt. Ferdigmalt koriander er likevel praktisk til karriretter og krydderblandinger, så lenge du fornyer den ofte.
Grønnsaker à la grecque med koriander
Til tross for navnet er grønnsaker «à la grecque» en stor klassiker i det franske kjøkkenet: grønnsaker kokt i en kraft smaksatt med olivenolje, sitron og korianderfrø, og servert kalde. Sjampinjonger er de mest kjente, men oppskriften fungerer også med småløk, gulrøtter, blomkål, fennikel eller purre.
Sjampinjonger à la grecque, til 4 personer:
- 500 g små sjampinjonger
- 10 små perleløk (valgfritt)
- 1 dl tørr hvitvin og 1 dl vann
- 5 ss olivenolje
- Saften av 1 sitron
- 1 ss korianderfrø
- 1 ss tomatpuré (valgfritt)
- 1 laurbærblad, 2 kvister timian, salt, pepper
Slik gjør du: rens soppen og del de største i to. Ha vin, vann, olivenolje, sitronsaft, lett knuste korianderfrø, tomatpuré, laurbærblad og timian i en kjele. Kok opp, tilsett løken og la det koke i 5 minutter, tilsett deretter soppen og la det koke i 10 minutter til uten lokk. Smak til med salt og pepper, la det avkjøles og sett det i kjøleskapet i noen timer. Sjampinjonger à la grecque er enda bedre dagen etter, servert som forrett eller til aperitiffen.
Korianderfrø: våre oppskriftsideer
- Ovnsbakte gulrøtter: bland gulrøtter med olivenolje, grovknuste korianderfrø, spisskummen og litt honning, og stek dem i ovnen.
- Syltede grønnsaker: ha 1 ts frø i eddiklaken til syltet løk, agurk eller blomkål.
- Laks eller makrell: dekk fisken med en skorpe av grovknuste korianderfrø og pepper før du steker den i panne.
- Karri og dal: malt koriander er grunnlaget i svært mange indiske karriretter, sammen med spisskummen og gurkemeie.
- Marinader: til lam, svin eller kylling, med hvitløk, sitron og olivenolje.
- Brød og kjeks: noen grovknuste frø i brøddeig, briochedeig eller mørdeig gir en overraskende sitrustone.
- Hveteøl: i Belgia blir hvitøl tradisjonelt smaksatt med korianderfrø og appelsinskall.
Hva kan erstatte korianderfrø?
Tom for korianderfrø i skapet? Ingen krydder smaker helt likt, men her er noen alternativer:
- Spisskummen: fra samme familie, passer svært godt i karriretter og orientalske retter, men er kraftigere. Bruk omtrent halvparten.
- Karve: perfekt i brød, kål og poteretter.
- Fennikelfrø: gir en anistone, perfekt til fisk og grønnsaker.
- Appelsin- eller sitronskall med en klype spisskummen: for å få sitrustonen i en marinade eller i grønnsaker à la grecque.
- Garam masala: inneholder allerede koriander og er en god nødløsning i en karri.
Så korianderfrø
Koriander er lett å dyrke i hagen eller i potte, og du kan høste både blader og frø:
- Når du sår: fra april til juni, direkte på voksestedet, fordi koriander tåler dårlig omplanting. Vil du ha blader hele sommeren, sår du litt hver tredje uke.
- Slik gjør du: knus frøene lett for å skille de to halvdelene, og så dem 1 cm dypt i lett, godt drenert jord, i sol eller halvskygge.
- Stell: vann jevnlig, men ikke for mye. I varmt vær «går koriander i frø» svært fort: det er en ulempe hvis du vil ha blader, men en fordel hvis du vil ha frø.
- Høsting av frø: på sensommeren, når skjermene og frøene har blitt lysebrune. Klipp av stilkene, legg blomsterhodene i en papirpose og la dem tørke en til to uker på et tørt sted. Rist posen: frøene faller av av seg selv.
Ta vare på noen frø fra avlingen for å så dem året etter.
Korianderfrø: kontraindikasjoner og forsiktighetsregler
I mengdene som brukes i matlaging passer korianderfrø for nesten alle. Noen forholdsregler:
- Allergi: personer som er allergiske mot andre skjermplanter, som selleri, gulrot, fennikel eller anis, eller mot enkelte pollen som burot, kan reagere på koriander.
- Diabetes: koriander kan muligens senke blodsukkeret litt. Får du behandling, bør du for sikkerhets skyld snakke med legen din før du drikker sterk korianderte hver dag.
- Eterisk olje: den er svært konsentrert, skal ikke svelges uten råd fra lege og passer ikke for barn.
Korianderfrø og graviditet
Under svangerskapet gir korianderfrø i matlaging, i vanlige mengder, ingen kjente problemer: noen frø i en karri eller i grønnsaker à la grecque er helt trygt. På grunn av manglende data er det derimot best å unngå svært sterk te i store mengder, kosttilskudd og eterisk olje under svangerskap og amming. Er du i tvil, spør legen din eller jordmoren din.
Slik oppbevarer du korianderfrø
Som alle krydder tåler korianderfrø dårlig lys, varme og fuktighet. Oppbevar dem i et lufttett glass av farget glass eller metall, i et kjølig og tørt skap, unna komfyren. Hele frø holder på aromaen i ett til to år; malte er best innen seks måneder. For å sjekke om de er friske, knuser du et frø mellom fingrene: det skal straks gi fra seg en duft av sitrus.
Koriander og krydderne den passer med
Koriander danner en uatskillelig duo med slektningen spisskummen, og inngår sammen med gurkemeie og ingefær i de fleste karriretter. I en garam masala møter den kardemomme, kanel, nellik og pepper. Les også guidene våre om paprika, safran, muskatnøtt og Espelette-pepper.
Ofte stilte spørsmål om korianderfrø
Smaker korianderfrø som bladene?
Nei. Frøene er milde, varme og har duft av appelsin, uten det urteaktige og «såpeaktige» preget til de friske bladene.
Hvor mye korianderfrø skal det være i en rett?
Regn med en til to teskjeer til en rett for fire personer, og en spiseskje til en kraft for grønnsaker à la grecque.
Kan man spise korianderfrø hele?
Ja, de er sprø og gode, særlig etter en lett risting. I en gryterett blir de litt mykere.
Går korianderfrø ut på dato?
De blir ikke farlige, men de mister aromaen over tid, særlig når de er malt. Hvis de ikke lukter noe når du knuser dem, bør du bytte dem ut.
Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege, jordmor eller farmasøyt.
