Skarp, sitronaktig og litt pepperaktig: ingefær vekker en wok til live, gir smak til en te og gir dessertene karakter. Men denne roten er mye mer enn et krydder. Den har vært brukt i Asia i tusenvis av år og blir i dag studert for virkningen på kvalme og fordøyelse. I denne guiden går vi gjennom helsefordelene ved ingefær, fornuftige mengder og forholdsreglene du bør kjenne til. Deretter går vi på kjøkkenet: hvordan du velger, skreller og oppbevarer ingefær, lager ingefærte eller kandisert ingefær, og til og med dyrker den selv hjemme.
Hva er egentlig ingefær?
Ingefær (Zingiber officinale) er en tropisk plante i ingefærfamilien (Zingiberaceae), den samme familien som gurkemeie og kardemomme. Det vi kaller «roten», er egentlig en jordstengel (rhizom): en kjøttfull, knudrete stengel under jorden som bladene og røttene vokser ut fra.
Planten stammer fra Sørøst-Asia og har vært dyrket så lenge at den ikke lenger finnes vill. Den ble verdsatt allerede av grekerne og romerne, og var svært populær i europeisk matlaging i middelalderen. I dag er India verdens største produsent, foran Nigeria og Kina.
Den særegne smaken kommer fra stoffer som kalles gingeroler, som det er mye av i frisk ingefær. Når ingefær tørkes eller varmes opp, blir en del av gingerolene omdannet til shogaoler, som er sterkere, og til zingeron, som er mildere. Derfor smaker frisk ingefær, malt ingefær og varmebehandlet ingefær ikke helt likt.
Helsefordeler ved ingefær
Ingefær er blant de mest studerte plantene. Som så ofte må man skille mellom det som er godt dokumentert, og det som ennå ikke er bekreftet. Husk at det i EU/EØS ikke er godkjent noen helsepåstander for ingefær: et produkt kan ikke hevde at det helbreder eller forebygger sykdom.
Ingefær mot kvalme: den best dokumenterte bruken
Det er her dokumentasjonen er sterkest. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) anerkjenner malt ingefær som veletablert bruk for å forebygge kvalme og oppkast ved reisesyke hos voksne. Anbefalt dose er 1 til 2 g pulver, omtrent en time før avreise. Denne statusen gis bare til planter der effekten er støttet av kliniske studier.
Andre situasjoner er også studert, som kvalme etter operasjoner eller under cellegiftbehandling. Der er resultatene mer blandede: ingefær kan gi et lite tillegg, men erstatter aldri behandlingen legen har foreskrevet. For svangerskapskvalme, se eget avsnitt lenger ned.
Ingefær og fordøyelse
Ingefær brukes tradisjonelt ved treg fordøyelse, oppblåsthet og luft i magen. Noen små studier tyder på at den får magesekken til å tømme seg raskere, noe som kan forklare den lette følelsen etter et tungt måltid. Dokumentasjonen er fortsatt begrenset, men en kopp ingefærte etter et fett måltid er en enkel og god vane.
Vær likevel oppmerksom: hos personer som er utsatt for halsbrann eller sure oppstøt, kan store mengder tvert imot irritere.
Betennelse, smerter og andre spor
Gingeroler har vist antioksidative og betennelsesdempende effekter i laboratoriet. Hos mennesker gir noen forsøk på artrose eller menssmerter lovende, men beskjedne resultater, ofte med konsentrerte ekstrakter og ikke med vanlig ingefær fra kjøkkenet. Effekter på blodsukker, kolesterol eller vekt er enda mindre dokumentert. Ingefær alene får deg ikke til å gå ned i vekt.
Husk først og fremst dette: ingefær er en utmerket ingrediens i et sunt og variert kosthold, ikke en mirakelmedisin.
Hvor mye ingefær per dag?
Det finnes ikke noe offisielt anbefalt daglig inntak av ingefær. Men du kan holde deg til noen retningslinjer:
- I matlaging er vanlige mengder (et revet stykke i en rett, en kopp te om dagen) uproblematiske for friske voksne.
- I studier bruker man oftest rundt 1 g tørket ingefær per dag, og opptil 2 g av og til mot reisesyke.
- Mange kilder oppgir rundt 4 g tørket ingefær per dag som en grense voksne ikke bør overskride.
Til sammenligning: 1 g pulver tilsvarer omtrent 5 g frisk ingefær, altså et lite stykke på størrelse med et fingerledd. Ved mer enn noen få gram er det særlig fare for halsbrann, diaré eller irritasjon i munnen. Kosttilskudd (kapsler, ekstrakter) er mye mer konsentrerte: spør på apoteket før du tar dem, og gi dem ikke til barn uten råd fra lege.
Ingefær: kontraindikasjoner og forholdsregler
Brukt i matlaging tåles ingefær svært godt. I store mengder eller som kosttilskudd bør du derimot ta noen forholdsregler. Snakk med legen din eller apoteket hvis noe av dette gjelder deg:
- Blodfortynnende behandling (antikoagulantia eller blodplatehemmere): ingefær kan forsterke effekten og øke risikoen for blødning.
- Gallestein: ingefær stimulerer produksjonen av galle, noe som kan forverre symptomene.
- Magesår, gastritt eller sure oppstøt: ingefær kan forsterke svien.
- Planlagt operasjon: det anbefales vanligvis å slutte med ingefærtilskudd en til to uker før, på grunn av blødningsrisikoen.
- Behandling for diabetes eller høyt blodtrykk: for sikkerhets skyld bør du fortelle legen om du tar kosttilskudd regelmessig.
Ingefær og graviditet: dette bør du vite
Ingefær er et av de mest omtalte rådene mot kvalme tidlig i svangerskapet. Verdens helseorganisasjon anerkjenner denne bruken, og flere oversikter over studier konkluderer med en reell, men beskjeden effekt. Ved dosene som er studert, vanligvis rundt 1 g per dag, viste den største studien ingen økt risiko for misdannelser.
Europeiske myndigheter er likevel forsiktige. EMA anbefaler ikke legemidler med ingefær under graviditet fordi dataene ikke anses som tilstrekkelige, og enkelte oppslagsverk innen plantemedisin fraråder det også. Hva gjør du da?
- Ingefær i matlaging, i vanlige mengder, er ikke kjent for å gi problemer.
- Vil du bruke den mot kvalme (daglig te, kapsler), spør først legen eller jordmoren din.
- Unngå konsentrerte kosttilskudd uten råd fra lege, særlig sent i svangerskapet og ved blodfortynnende behandling.
Og hvis kvalmen er kraftig, eller du ikke klarer å spise eller drikke, bør du raskt kontakte lege: da er ikke ingefær nok.
Frisk eller malt ingefær: hva skal du velge?
Begge har sin plass på kjøkkenet, men de brukes ikke helt på samme måte. Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellene.
| Frisk ingefær | Malt ingefær | |
|---|---|---|
| Smak | Frisk, sitronaktig, saftig | Varmere, mer jordaktig |
| Stoffer | Rik på gingeroler | Flere shogaoler, sterkere |
| Best til | Wok, karri, marinader, te, juice | Bakst, pepperkaker, krydderblandinger |
| Tilsvarer | 1 ss revet | ¼ ts |
| Slik velger du | Fast, tung, glatt og blankt skall; aldri rynkete eller myk | Klar farge, tydelig duft; sjekk datoen |
| Oppbevaring | 3 uker i kjøleskapet, flere måneder i fryseren | Flere måneder i et lukket glass, mørkt |
| Skall | Spiselig: du kan la det sitte på hvis ingefæren er økologisk | Ikke relevant |
Slik skreller du ingefær enkelt
Du trenger ikke potetskrelleren, som kaster bort mye av fruktkjøttet i krokene. Kokkenes triks: en helt vanlig teskje.
- Skjær av stykket du trenger, og brekk av de små utvekstene.
- Hold godt fast i ingefæren og skrap av skallet med kanten av en teskje.
- Det tynne skallet løsner lett, selv i fordypningene.
- Riv, hakk eller skjær i staver, alt etter oppskriften.
Til te eller kraft kan du til og med la skallet sitte på økologisk ingefær, bare den er godt skylt. Et fint rivjern (som et sitrusrivjern) gir en myk masse; riv på langs av fibrene, så unngår du trevler.
Slik oppbevarer du frisk ingefær
Oppbevart riktig beholder ingefær aromaen i flere uker. Her er alternativene, fra kortest til lengst holdbarhet:
- I romtemperatur: omtrent en uke, på et kjølig, tørt og mørkt sted.
- I kjøleskapet: omtrent tre uker. Uskrelt, pakket inn i tørkepapir og lagt i en pose eller lukket boks i grønnsaksskuffen.
- I fryseren: flere måneder. Frys den hel, i skiver eller ferdig revet i små porsjoner. Frossen ingefær er lett å rive uten å tines først, og den er faktisk enklere å jobbe med.
- På glass: skrelt, skåret i skiver og dekket med risvineddik holder den seg i flere uker i kjøleskapet, omtrent som den syltede ingefæren som serveres til sushi.
Ingefær som blir rynkete, tørker inn: den kan fortsatt brukes, men har mistet noe av saften. Blir den myk eller mugner, kast den.
Slik lager du mat med frisk ingefær
Ingefær passer i alt fra salt til søtt. Noen ideer til å bruke den i hverdagen:
- I wok og wokretter: sammen med hvitløk og løk danner den den aromatiske basen i mange asiatiske kjøkken.
- I karri og dal: den gir friskhet, som i vår dal med røde linser og kokosmelk.
- I supper og kraft: noen få skiver er nok til å løfte en gulrotsuppe eller en grønnsakskraft.
- I marinader: revet med soyasaus, sitron og litt honning, til tofu, fisk eller grillede grønnsaker.
- I desserter: krydderkake, kjeks, kompott, fruktsalat med mango.
- I drikke: te, juice, sitronade, eller i gyllen melk med gurkemeie.
Tips: tilsatt tidlig i kokingen blir ingefæren mildere; tilsatt til slutt beholder den all sin skarphet.
Oppskrift på ingefærte
Dette er den enkleste måten å nyte ingefær på. Til en stor kopp:
- 2 til 3 cm frisk ingefær (omtrent 10 til 15 g)
- 3 dl vann
- Valgfritt: noen sitronskiver, 1 ts honning, en kanelstang eller noen mynteblader
- Skyll ingefæren og skjær den i tynne skiver (du trenger ikke skrelle den hvis den er økologisk).
- Legg den i en kjele med kaldt vann og varm opp til det så vidt småkoker.
- La det småkoke i 10 minutter under lokk: jo lenger, jo sterkere.
- Sil, tilsett sitron, og deretter honning når drikken har kjølt seg litt ned.
For en ekspressversjon kan du ganske enkelt helle nesten kokende vann over revet ingefær og la det trekke i 5 til 10 minutter. Om sommeren kan teen også drikkes iskald, med frisk mynte.
Lyst på en mildere variant? Tilsett en kanelstang mens det koker, og les alt om dette krydderet i vår guide til kanel: helsefordeler, ceylon eller kassia og forholdsregler.
Ingefær og sitron om morgenen: en god idé?
Et glass lunkent vann med ingefær og sitron når du står opp, har blitt et svært populært velværeritual. Hva kan du ærlig talt forvente?
Det er en behagelig måte å starte dagen med å få i seg væske, med en drikk uten tilsatt sukker og full av smak. Sitronen gir litt C-vitamin. Ideen om «detox» har derimot ikke noe vitenskapelig grunnlag: det er leveren og nyrene som skiller ut avfallsstoffer fra kroppen, og det klarer de fint uten hjelp.
To forholdsregler: sitron er surt og kan over tid svekke tannemaljen. Skyll munnen med vann etter drikken og vent en halvtime før du pusser tennene. Og har du sensitiv mage, er det bedre å drikke den til frokost enn på tom mage.
Oppskrift på hjemmelaget kandisert ingefær
Kandisert ingefær kan småspises som godteri, puttes i kaker og kjeks, og er en fin hjemmelaget gave. Til ett glass:
- 250 g frisk ingefær, godt fast
- 250 g sukker, pluss litt ekstra til å vende skivene i
- 2,5 dl vann
- Skrell ingefæren med en skje og skjær den i skiver på 2 til 3 mm.
- Kok den i 10 minutter i en kjele med kokende vann, og hell av vannet. Gjenta en eller to ganger for å dempe styrken.
- Bland sukker og 2,5 dl vann i kjelen, kok opp, og tilsett ingefæren.
- La det småkoke forsiktig i 30 til 45 minutter, til skivene blir gjennomsiktige og sirupen tykner.
- La skivene renne av (ta vare på sirupen!), vend dem i sukker og la dem tørke over natten på en rist.
Oppbevart i et lufttett glass holder kandisert ingefær seg i flere uker. Ingefærsirupen du sitter igjen med, gir nydelig smak til en varm drikk, en fruktsalat eller kullsyreholdig vann.
Hva er forskjellen på ingefær og gurkemeie?
De blir ofte forvekslet i butikken, og det er ikke rart: de er to beslektede jordstengler fra samme botaniske familie. Men når de først er skåret opp, er alt forskjellig.
- Fargen: ingefær er blekgul til beige inni, mens gurkemeie er knalloransje og farger fingrene.
- Smaken: ingefær er skarp og sitronaktig; gurkemeie er mildere, jordaktig og litt bitter.
- De viktigste stoffene: gingeroler i ingefær, kurkumin i gurkemeie, et molekyl kroppen tar dårlig opp uten sort pepper.
- Bruk for helsen: ingefær studeres mest mot kvalme, gurkemeie for sine betennelsesdempende egenskaper.
De to passer svært godt sammen, i en karri, en suppe eller en gyllen melk. Vil du vite mer om den oransje slektningen, kan du lese artikkelen vår om helsefordelene ved gurkemeie.
Dyrk ingefær i potte
Gode nyheter: et vanlig stykke ingefær fra butikken kan bli en fin stueplante, med lange blader som minner om bambus. Slik gjør du det.
- Velg riktig jordstengel: helst økologisk, siden vanlig ingefær noen ganger er behandlet for ikke å spire. Velg et godt fast stykke med synlige «øyne», de små lyse knoppene ytterst på utbulingene.
- Legg den i bløt over natten i lunkent vann for å vekke den.
- Plant om våren, rundt mars eller april, i en potte som er bred heller enn dyp, fylt med lett og godt drenert jord. Grav ned jordstengelen 3 til 5 cm dypt, med øynene opp.
- Sett potten varmt, helst mellom 20 og 25 °C, lyst, men uten sterk direkte sol.
- Vann moderat: jorda skal være lett fuktig, aldri gjennomvåt, ellers råtner jordstengelen.
Vær tålmodig: de første skuddene kommer etter tre til åtte uker. Om sommeren kan potten stå ute på en skjermet balkong så lenge nettene holder seg over omtrent 15 °C. Du kan høste etter åtte til ti måneder, når bladene gulner: ta planten ut av potten, ta ingefæren din og plant et stykke igjen til neste sesong.
Lyst til å kombinere dette krydderet med pepper? Les om de ulike sortene, piperin og vår hjemmelagde peppersaus i vår guide til pepper.
Les også våre komplette guider til spisskummen, stjernekrydderet for fordøyelsen, og paprika, mild, sterk eller røkt. Og til de store anledningene kan du bli bedre kjent med safran, krydderenes røde gull. Til å gi smak til te, kaffe og boller finnes kardemomme, krydderenes dronning. Til gryteretter, gløgg og julens nellikappelsin kan du lese om nellik. Ikke glem muskatnøtt, dronningen av hvit saus og potetmos. For å krydre rettene dine mildt kan du prøve Espelette-pepper, Baskerlandets stolthet. Og for en mild, sitronaktig tone kan du prøve korianderfrø, perfekte i grønnsaker à la grecque.
Ofte stilte spørsmål om ingefær
Kan man spise ingefær hver dag?
Ja, i vanlige matmengder kan friske voksne spise ingefær hver dag. Hold deg under noen få gram tørket ingefær (eller tilsvarende mengde frisk), og spør om råd hvis du bruker medisiner.
Må man skrelle ingefær?
Det er ikke nødvendig. Skallet er spiselig: til te eller kraft kan godt skylt økologisk ingefær brukes som den er. Til rå retter eller når du vil ha en fin konsistens, er det bedre å skrelle den med en skje.
Hjelper ingefær mot sår hals?
En varm ingefærte med sitron og honning lindrer i halsen og varmer, og er derfor god å drikke når du er forkjølet. Den kurerer ikke en infeksjon: hvis smertene varer eller du får feber, bør du kontakte lege.
Går man ned i vekt av ingefær?
Ingen seriøse studier viser at ingefær alene gir vekttap. Den hjelper deg derimot å lage smakfull mat med mindre salt, sukker og fett, og det er i seg selv et godt poeng.
Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege, jordmor eller apotek.
